Historie spørsmål om Opplysningstiden
1. Opplysningstidens tenkere hadde fokus på fornuften og hadde stor tro på at menneskenaturen var naturlig god. De ville at kunnskapen skulle spres gjennom de sivile og opplyse samfunnet. Mange var ateister som mente at troen på Gud var i strid mot all fornuft, mens mange var også deister som mente at en Gud hadde skapt verden, men ikke styrte verden i dag. Generelt mente de at Gud ikke straffet menneskets synder , men at for eksempel naturkatastrofer var virkninger av naturlover.
25. Britene fryktet at Napoleon skulle tiltvinge seg den norsk-danske krigsflåten, kong Fredrik 6. ville ikke gå med på å gi skipet til britene og dermed ble de angrepet av britene. Flåteranet gjorde at kong Fredrik 6. allierte seg med Napoleon i hans krig mot britene. Dermed ble Dannmark-Norge med i Napoleons krigene.
26. Karl Johan ble tronarving da Russland tok over Sverige og også Finland som da var en del av Sverige. Karl Johan het egentlig Jean Baptiste Bernadotte og var en av Napoleons generaler.
27. Mange i den svenske adelen ville gjenerobre Finland, men mange mente at det var mer realistisk å sikre seg Norge. Karl Johan ville sikre seg Norge og ba om hjelp fra Napoleon. Da Napoleon avslo gikk Karl Johan i 1813 inn i en avtale med Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen, han skulle få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.
28. Kristian Fredrik fikk norsk støtte i opprøret mot Kielferden ved å godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.
29. Selvstendighets ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven av 17. mai 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet og prinsippet om en maktfordeling gjennom konge, nasjonalforsamling og domstoler etter modell fra Frankrike og USA. Kristian Fredrik ble enstemmig valgt til Norges konge.
31. Stormaktene gjorde det klart at Kielopprøret skulle sluttes med fred, Kristian Fredrik måtte allikevel trekke seg som norsk konge og Norge måtte gå i union med Sverige.
32. Kristian Fredrik dro til Dannmark og i oktober kom et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene og stortingspresident Wilhelm Christie. Han var en dyktig forhandler og stortinget nølte ikke med å gå i umiddelbar union med Sverige. Derfor kom Norge i union med Sverige.
33. Det var bare kongen som bandt Norge og Sverige sammen.
13. Jeg mener at den tredje gruppen historikere har hatt størst innflytelse av fremleggelsen av dette kapittelet. Norge og 1814 fremstilles både med at de ytre hendingene var viktige , men det hadde ikke blitt noe opprør mot Kielferden uten at det på forhånd var utviklet selvtillit blant ledende embetsmenn i Norge og en nasjonal bevissthet i befolkningen.
